Mindreårige nordafrikanske gutter som har vært på drift i Europa i årevis, og blir rekruttert til å selge hasj på Grønland. En ung voksen rumensk mann som har blitt utnyttet til tigging og tvangsarbeid gjennom oppveksten, som har gjeld til bakmenn, og nå selger sex i Oslo. Arbeidskarer fra Litauen som har rømt fra en arbeidsgiver som har utnyttet dem grovt, som har beslaglagt id-papirene deres og utsatt dem for vold når de har klaget over arbeidsforholdene. En godt voksen kvinne som har blitt utsatt for torturlignende seksuell og fysisk vold, og som er på rømmen fra sin eksmann som har tvunget henne til prostitusjon. En mann fra Midt-Østen som ble lokket med oppholdstillatelse av en slektning som er bosatt i Norge, og som ble forsøkt presset til å donere en nyre til vedkommende. En psykisk utviklingshemmet kvinne, uten språk og ute av stand til å ta vare på seg selv, som ble satt til å tigge i vinterkalde Oslo-gater av familiemedlemmer som hadde satt seg i gjeld til bakpersoner. Hele familien måtte bidra, og det var fremsatt trusler mot gjenværende familie i hjemlandet. En ung kvinne med en svært belastet familiebakgrunn og en kontrollerende mann, som har blitt solgt som brud gang på gang siden barndommen, og som nå tagg penger i Oslo sammen med mannen sin.

Dette er bare noen få eksempler på mulige ofre for menneskehandel som jeg eller mine tidligere kollegaer har truffet i Oslo sentrum. Gjennom mine 20 år som oppsøkende sosialarbeider i Oslo sentrum har jeg truffet hundrevis av sårbare migranter. Med «sårbare migranter» mener jeg både spesielt sårbare personer som befinner seg på ulike stadier i en migrasjonsprosess, og ellers ressurssterke personer som havner i en vanskelig situasjon fordi de som migranter har begrensede rettigheter og/eller muligheter i Norge. Ofte gjelder begge deler samtidig. Jeg har truffet mange særlig sårbare personer som i tillegg befant seg i en spesielt vanskelig situasjon som asylsøkere, papirløse eller fattige tilreisende EØS-borgere.

Flere var åpenbart utnyttet, men veien frem til bistand og beskyttelse var ikke alltid så lett. Det er slett ikke alltid de som blir utnyttet ser på seg selv som et offer, og vil eller kan fortelle sin historie, eller ønsker å ta imot den hjelpen som er tilgjengelig. I noen tilfeller var det uklart om utnyttelse finner sted, om utnyttelsen kan defineres som menneskehandel eller om de befinner seg i en gråsone. Jeg opplevde også at hjelpeapparatet ofte manglet kunnskap om migrasjon, sårbarhet og menneskehandel. Og jeg opplevde at de utsatte på grunn av sin oppholdsstatus ble utdefinert fra ulike instansers ansvarsområde. Jeg opplevde at det var nødvendig for meg selv å sette meg grundig inn i fagfeltet, slik at jeg hadde nok kunnskap til å gjenkjenne tegn på utnyttelse, og at jeg var i stand til å handle når det oppsto bekymring for om en person var – eller var i fare for å bli utnyttet.

Behov for lett tilgjengelig kunnskap om menneskehandel

Dette er et svært komplekst fagfelt, med mange faglige, juridiske og etiske problemstillinger. Få helse- og sosialarbeidere vil få mengdetrening i dette, utenom de som jobber i særskilte tiltak for ofre for menneskehandel. Det er derfor spesielt viktig at alle har kjennskap til hvilke instanser de kan kontakte for å få råd- og veiledning, og som eventuelt kan ta over oppfølgingen av de utsatte. Jeg er opptatt av at alle helse- og sosialarbeidere i det minste bør ha kunnskap om tegn og indikatorer på utnyttelse, og hvilke instanser de kan kontakte. Det var derfor lett å si ja da jeg ble spurt om å være med på å utvikle en nettportal om menneskehandel, rettet mot helse- og sosialarbeidere.

Nettportal og undervisningsfilmer

RVTSene har fått i oppdrag å undervise helse- og sosialarbeidere om identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel. Hos RVTS Øst fikk Mary Vold ansvaret for å følge opp dette, og hun fikk en idé om å utvikle en nettportal og filmer til bruk i denne undervisningen. Hun fikk med seg RVTS Sør på utviklingen av nettportalen menneskertilsalgs.no. RVTS Øst skulle være hovedansvarlig for det faglige innholdet, og RVTS Sør for teknisk løsning og design. Det ble opprettet en bredt sammensatt referansegruppe. Jeg ble tilbudt et engasjement der min hovedarbeidsoppgave ville være å skrive tekstene til nettportalen, i samarbeid med Mary og referansegruppa. Jeg takket ja til dette, og startet i februar 2019 opp arbeidet. Deretter fulgte en intensiv periode med skriving, kontakt med referansegruppa og samarbeidspartnere i RVTS Sør. Brukerperspektivet ble ivaretatt gjennom sitater/uttalelser som belyser deres erfaringer og tanker om de ulike temaene som blir behandlet i portalen.

Hovedmålgruppa for nettportalen er helse- og sosialarbeidere, men den kan også være nyttig for andre, som politiet, frivillige og privatpersoner. Vi har hatt fokus på å bidra til en grundig fenomenforståelse og økt handlingskompetanse. Tilbakemeldinger så langt tyder på at vi langt på vei har lykkes – dette hadde vi trolig ikke hadde fått til uten kritiske innspill fra referansegruppa underveis.

Undervisningsfilmer
Gode tilbakemeldinger har vi også fått på de tre undervisningsfilmene Mary Vold har utviklet, basert på en sann historie om et offer for menneskehandel. Filmene viser tre situasjoner der offeret var i kontakt med ulike deler av hjelpeapparatet, uten at hennes situasjon ble fanget opp. Filmene danner et godt utgangspunkt for refleksjon, og vil inngå i et undervisningsopplegg med forslag til refleksjonsspørsmål knyttet til flere tema som aktualiseres i situasjonene som vises.

Følg og del gjerne Facebook-siden Menneskertilsalgs.no – RVTS for nyheter om menneskehandel og nettportalen!

Av Line Ruud Vollebæk

(Foto: RVTS Sør/Thomas Bjørnerud)