Hovedformålet i prosjektet «samtaler med barn i asylkjeden» har vært å styrke barnefaglig kunnskap og kompetanse i samtale med barn i asylkjeden. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med nære samarbeidspartnere og utlendingsmyndighetene. 2019 var et år med stor undervisningsaktivitet.  
 
I 2017 fikk Politiets utlendingsenhet (PU), Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) bevilget midler til å styrke sin barnefaglige kompetanse. Det resulterte i at Stiftelsen RBUP (som RVTS Øst inngår i) i 2018 fikk en konkret forespørsel om å bidra til kompetanseutviklingen. Prosjektet fikk navnet «Samtaler med barn i asylkjeden», og sommeren 2018 ble det inngått en avtale mellom utlendingsmyndighetene og stiftelsen om å gjennomføre et omfattende kompetanseprogram for de tre etatene. Fra RVTS Øst deltok flere spesialrådgivere, og prosjektet som helhet ble organisert som et prosjekt med egen styringsgruppe fra alle de tre etatene.

«Veldig bra opplegg 😊. Kjempefint med psykologisk bakgrunn. Jeg tenker at alle saksbehandlere i UDI bør få den opplæring. Dette gjelder ikke kun samtaler med barn, men alle intervjuer. Kjempe nyttig med toleransevinduet. Takk for meg 😊»

Barneperspektivet  
Hovedformålet var å sikre at barn og unge møter trygge og ivaretakende voksne gjennom hele asylkjeden. Barnefaglig kompetanse i de tre etatene skulle økes, og det skulle bli en mer helhetlig tilnærming i hele asylkjeden. Det var en ambisjon å sikre barneperspektivet i hele saksløpet, blant annet ved å øke kompetansen i gjennomføring av barnesamtaler.

Aktivt år
I oppstartsåret 2018 ble det gjennomført et omfattende forarbeid. Dette inkluderte bl.a dokumentstudier, fokusgruppeintervjuer, observasjon av asylintervjuer, ankomstsamtaler og nemndmøter. Formålet var å etablere god kontekstforståelse samt tilpasse innholdet i undervisningen til de ulike etatenes særpreg. Selve undervisningen startet opp i 2019.
Det ble levert tre typer programmer:

Fellesprogram for alle
Hensikten i det to dagers fellesprogrammet for alle etatene, var å gi deltakerne en basisforståelse for barns utvikling, hvordan samtale med barn, stress og regulering, kommunikasjon og kulturell forståelse. Temaene ble knyttet opp til relevante problemstillinger etatene møter.

Etatsspesifikke programmer
Hver etat ble samlet for tre undervisningsdager med kortere teoretiske innlegg og mye øvelser, refleksjon og rollespill i små grupper.
Opplegget var lagt opp etatsspesifikt etter informasjon fra kartleggingsfasen, sentrert om en felles samtalemodell. Bolkene i undervisningen var: (1) forberedelse til samtaler med barn og ungdom, (2) kontaktetablering, (3) temaer i samtalen, (4) oppsamling – avslutning og (5) etterarbeid. Den etatsspesifikke undervisningen inneholdt også en halv dag om profesjonell selvivaretakelse der formålet dels var å formidle kunnskap om tegn på belastninger i arbeidet med asylsøkere og dels å inspirere til mestringsstrategier for den enkelte.

Veilederprogram
Som ledd i å styrke implementeringen anbefalte vi etatene å «utdanne» sitt eget veilederkorps for å bistå kollegaer og videreføre læringen inn i etatene. Programmet var ferdighetsorientert og deltakerne fikk opplæring i bruk av ulik veiledningsmetodikk og hvordan de kunne samarbeide med kollegaer som hadde behov for støtte i arbeidet.

Lederstøtte
I 2019 ble det også gjennomført et fellesseminar for alle relevante ledere i de tre etatene hvor temaet var implementering og ledelsens ansvar for implementering. Planleggingen av implementeringen ble også påbegynt. I tillegg ble det gjennomført etatsvise seminarer med lederne der vi mer konkret jobbet med progresjon i implementeringen og hvilke utfordringer de møtte i arbeidet. Det ble også jobbet med å se de ulike barnefaglige kompetansetiltakene i sammenheng slik at implementeringsarbeidet ble koordinert og mer helhetlig.

«Helt fantastisk bra kick off for dette opplegget. Veldig imponert over hvordan dere klarte å formidle kjennskap til forvaltningen og sentral teori relevant for alle.»

Evaluering og sluttrapport
Prosjektet ble evaluert både i form av spørreskjema, fokusgruppeintervjuer og utarbeidelse av en egen sluttrapport med anbefalinger til etatene om videre arbeid.  Deltakernes evalueringer var gjennomgående gode, men det betyr ikke at prosjektet var uten utfordringer. Det var utfordrende å jobbe inn i en kontekst hvor den psykologiske forståelsen møter den juridiske og forvaltningsmessige logikken. Det var også utfordrende å få lederne i de tre etatene til å ta tilstrekkelig ansvar for implementeringsprosessen og å få personer som sjelden snakker med barn til å se nytten av den barnefaglige kompetansen.  I sluttrapporten beskrives prosjektets leveranser, hvordan de er evaluert, hvilke utfordringer det har vært og sentrale suksessfaktorer. Denne rapporten er delvis offentlig, du finner en kort-versjon under «spesial-rapporter».

Av Per-Ole Tomassen