God katastrofeberedskap og realistisk trening kan være helt avgjørende for hvordan det går med enkeltpersoner og organisasjoner i en krise eller katastrofe. Dette er godt dokumentert fra større hendelser internasjonalt, blant annet terrorangrepet mot USA den 11. september 2001. Lærdom fra terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya den 22. juli 2011 er med på å forme hvordan man planlegger og øver på kriseledelse i en ny tid. 
 
Vårt mandat i RVTS Øst knyttet til dette området kommer via oppdragsbrev og statlige føringer, blant annet Nasjonal helseberedskapsplan (2018) hvor det står følgende:

RVTS’ene skal bidra til bedre og mer helhetlige beredskapstjenester gjennom kompetanseoverføring, råd og veiledning til samarbeidspartnere i regionen.
Målet med dette er å:

  • bidra til at befolkningen tilbys nødvendig behandling, pleie og omsorg i kriser og katastrofer i fredstid og krig
  • bidra til forvaltningens og helse-/omsorgstjenestens forberedelser for å forebygge og håndtere helsemessige konsekvenser av ulykker, kriser og katastrofer

Det er godt dokumentert (gjennom erfaringer fra større hendelser) at katastrofeberedskap er kritisk for utfall for de involverte. Katastrofeadferd kan være avgjørende, ikke bare for overlevelse, men også for utfallet av folks mentale helse og livskvalitet etter en kritisk hendelse. Våre tiltak på dette området har blitt utviklet gradvis etter 22. juli terroren i 2011. Tiltakene har dels vært basert på læringspunkter fra både Helsedirektoratets evaluering og rapporten til Gjørv-kommisjonen, den uavhengige 22. juli-kommisjonen, nedsatt av regjeringen. Ett av de temaene vi har fokusert betydelig på er å lage et læringsopplegg som handler om etablering og drift av Evakuert-, og pårørendesenter (EPS) ved større hendelser. Dette opplegget er integrert, og det blir nå øvd i store fullskalaøvelser over hele Østlandet. Begrunnelsen for dette tiltaket er å finne i disse evalueringene:

«Kommisjonen vil understreke viktigheten av at landets kommuner og politidistrikter prioriterer å gi ansatte opplæring i pårørende-håndtering og drift av pårørendesenter i krisesituasjoner. Dette bør også inngå som et element i felles øvelser» (Gjørv-kommisjonen).

«Beredskapsplanene for tjenestene må bli mer omfattende på det psykososiale feltet, jevnlig øves på og inkludere alle som forventes å ha en rolle.» (Helsedirektoratets evaluering av den helsemessige oppfølgingen etter 22. juli).

Andre sentrale områder Gjørv-kommisjonen påpekte i sin evaluering var kriseledelse. Evnen til å håndtere kriser ligger i grundige forberedelser: planer, trening, øvelser og samhandling. Bevisstheten om risiko avgjør om øvelser blir utført, hva som blir øvet, og hva som læres av øvelser. Kriseledelse er en indikasjon på hvor godt forberedt man er.

Kommisjonen påpeker at fokus må vies til nettopp trening, øvelser og veiledning – og til valget av gode ledere. Kriseledelse innebærer krevende beslutninger under kritisk press. Når tiden er knapp og mange ting skjer samtidig, er man sjelden bedre enn ens forberedelser. De fleste av de viktige situasjonene der beslutninger må tas, er sammensatte og dynamiske. Dette bør også påvirke vår trening. Treningen bør representere en realistisk tilnærming til hva en krise representerer – press, kompleksitet, krav til hurtige beslutninger og samarbeidskompetanse er alle viktige komponenter. Dette har vært noen av de sentrale bakgrunnsfaktorene for utviklingen av vårt tredagers kriselederkurs «Kriseledelse i en ny tid», som arrangeres på Utøya.

Praktisk lederopplæring
Målet er å utvikle fremtidige kriseledere. Kurset har fokus på personlig utvikling, samhandling, psykososiale ferdigheter og stresshåndtering. Det ledes av fagpersoner (nasjonale og internasjonale) med stor fagkunnskap og lang erfaring på krisefeltet. Under tre meget intense kursdager på Utøya arbeider deltakerne i team med caser og scenarioer knyttet til kriser og katastrofer. Den enkelte deltaker følges opp personlig med gjennomgang av lederverktøy/test, fortløpende veiledning og en avslutningssamtale for sammen å finne frem lærings- og forbedringspunkter i den enkeltes utøvelse i en krisesituasjon. Kurset gir praktisk læring og handlingskompetanse.

Krevende å håndtere større hendelser
Beredskapsleder Arnt Tronvoll i Orkdal kommune, som deltok på fjorårets siste kriselederkurs, trekker frem viktigheten av at man tar høyde for at den neste store hendelsen like gjerne kan skje i egen kommune og involvere mange.

– Derfor satte jeg stor pris på kursholdernes gode kunnskap på krisefeltet, men at de også hadde stor respekt for kunnskapen til deltakerne, og at det ikke er noen som har absolutte svar. Håndteringen av større hendelser er krevende, og det er viktig å være forberedt. Det ga god praktisk nytteverdi å ha deltatt på kurset, sier Tronvoll.

– Som beredskapsleder har jeg behov for alle tilgjengelige ressurser. Oppgaven er å koordinere arbeidet til det beste for de involverte. Jeg synes kompleksiteten i en større hendelse ble godt belyst under kursdagene. Et poeng er «nødvendigheten av å gjerne gå sakte, men tenke fort – i stedet for å gå fort og tenke sakte», oppsummerer Arnt Tronvoll.

I gjennomføringen av kurset samarbeider vi aktivt med Utøya AS og Støttegruppa etter 22. juli. Det at kurset gjennomføres på Utøya gir et alvorlig bakteppe. Deltakerne får møte både involverte hjelpere som reddet livet til flere ungdommer og en forelder som mistet sitt barn i terrorangrepet. På denne måten gis det innsikt i hvordan de opplevde krisesituasjonen fra ulike ståsteder, ulike krisereaksjoner i etterkant og hvordan veien tilbake til hverdagslivet har vært. Deltakerne får også innsikt i ulik forskning etter 22. juli spesielt, samt om internasjonale kriser og katastrofer generelt.

Krise og katastrofehåndtering handler selvsagt om planer, prosedyrer og tiltakskort – men mest av alt handler det om mennesker, om berørte og rammede, tilfeldig forbipasserende, innsatspersonell, hjelpere og andre.

Av Nils Petter Reinholdt og Svein Arthur Kallevik