I 12 år jobbet jeg i spesialisthelsetjenesten for barn og ungdom uten å snakke om seksualitet mer enn et par ganger, og da i forbindelse med traumebehandling for jenter utsatt for seksuelle overgrep. For meg var seksualitet noe som sexologer jobbet med og ikke en del av en helhetlig oppfølging av barn og ungdoms utvikling og psykiske helse.

I 2015 møtte jeg Vibeke Solem ved Statens Barnehus og fikk kjennskap til problemet med barn som hadde forgrepet seg på andre seksuelt. Møtet ble en oppvekker og starten på en prosess for meg. Dette, sammen med oppdraget fra Helsedirektoratet, førte til det som etter hvert ble RVTS Øst sin store satsning på forebygging av seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Det er i dag vanskelig å se hvordan man kan jobbe med barn og ungdom over flere år og unngå å komme inn på tematikken som omhandler seksualitet og seksuell helse. Utfordringen for meg har ligget i manglende kunnskap og vegring for å snakke om temaer som oppleves personlige og intime. Rapporter fra NKVTs fra 2016 og 2018 viser at jeg var i godt selskap med mange profesjonelle som daglig jobber med barn og ungdom.

En konsekvens av at profesjonelle mangler kunnskap er at de blir passive observatører. De er verken i stand til å støtte barn og ungdom i deres utvikling eller til å forebygge seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Tall fra Mossige og Stefansen (2016): «Vold og overgrep mot barn og unge» viser til at en stor del av ungdom i dag har opplevd seksuelle krenkelser og voldtekt. Tallene viser videre at det er over 60 % sannsynlighet for at det er gutter under 19 år som står bak overgrepene. Internasjonale tall indikerer et sted mellom 30-50 % (Barbaree & Marshall, 2006). Overgrep ved hjelp av ulike former for teknologi er ikke inkludert. Her ser vi at tallene fra Kripos, i 2019 viser en alarmerende utvikling i anmeldelser av unge utøvere og svært mange utsatte. På Nota Conference 2019 ble det vist til i flere innlegg fra hele verden at man har positive erfaringer med forebygging og behandling av skadelig seksuell atferd blant barn og ungdom.

Hva vi har jobbet med

Hovedsatsningen vår i disse to årene har handlet om å gi kompetanse om fenomenforståelse og tidlig avdekking til et bredt spekter av tjenester. Kursene har gått over henholdsvis 1-2 dager. Vi har holdt en rekke kurs lokalt i Oslo, men også i Hamar, Elverum og Sarpsborg. Deltagerne på kursene har vært fra barnehage og utdannelsessektoren, helsesektoren og justissektoren. I denne forbindelsen har vi delt ut trafikklyset og hatt en workshop i hvordan tjenestene kan bruke dette verktøyet.

Vi har utviklet ulike former for digitale verktøy for å fokusere på temaet, blant annet en avatar i «Snakke med barn» som handler om å kunne utforske tematikken på en hensiktsmessig måte. Vi har også laget en animasjonsfilm om hva man gjør i skole, ved bekymring rundt seksualisert atferd. I samarbeid med KRUS (Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter) er vi godt i gang med å lage et samtaleverktøy og en opplæringsmodul for å redusere usikkerheten og ubehaget for å snakke om seksualitet. Vårt fokus er å øke livskvalitet og å forebygge grenseoverskridende seksuell atferd. Verktøyet vil både kunne benyttes som forebygging, men også som støtte til pågående behandling for unge sedelighetsdømte. Det vil være fleksibelt nok til å kunne brukes utenfor kriminalomsorgen også.

Sekundært har vi jobbet aktivt med nettverksbygging: Dette arbeidet spenner fra mindre nettverksbygging opp mot ulike samarbeidspartnere som for eksempel SMISO, Statens Barnehus, BUP og habilitering til store konferanser. Satsningen har hatt flere formål:

1.       Å bygge opp viktige samarbeidsrelasjoner for å best mulig kunne ivareta vårt mandat.

2.       Å få oversikt over viktige ressurser lokalt og regionalt, slik at vi bedre kan legge til rette for samarbeid på tvers av instanser gjennom blant veiledningsmøtene.

3.       Sikre et felles språk på tvers av instanser for å styrke samarbeid. Eksempel var den nasjonale konferansen «De er alle barn».

4.       Å promotere og fremsnakke eksisterende konsultasjonsteam for best mulig ivaretagelse av veiledning til instanser. Eksempel var animasjonsfilmen om trafikklyset.

5.       Holde oss oppdaterte og vise oss frem som relevante samarbeidspartnere gjennom å delta aktivt på viktige nasjonale og internasjonale konferanser som omhandler skadelig seksuell atferd.

Vi har også fokus på god implementering. Dette har vært et vanskelig område fordi vi har sett at man har manglet en fundamental forståelse for temaet og vi har opplevd en vegring for å gå inn i seksualiteten som tema. NKVTS rapporten fra 2018 viser også til store utfordringer i forståelse av mandat, kompetanse og ressurser. I dag jobber vi med implementering på 3 ulike måter:

1.       Vi gir undervisning i AIM pakken. AIM står for Assessment Intervention Moving on, og er kunnskapsbaserte verktøy for utredning, behandling og annen type oppfølging av barn/ungdom som er sterkt mistenkt for eller har utøvd problematisk eller skadelig seksuell atferd. Vårt tilbud består av AIM Basis, AIM2 utredning og AIM2 behandling. Verktøyene henger sammen og bygger på hverandre, og til sammen tilbyr vi fem undervisningsdager fordelt utover semesteret.

2.       I forkant av intern opplæring jobber vi med å få kunnskap om dagens praksis før vi igangsetter med tiltak. Dette gjelder både prosjektet med barnehager i Grorud og prosjektet med KRUS. På den måten har vi en baseline og vil kunne måle egen opplevd atferdsendring. Fokus i dette endringsarbeidet har vært den profesjonelle og ikke sluttbruker.

3.       Vi jobber sammen med tjenestene om å tilrettelegge eksisterende kunnskap og utvikle nye verktøy slik at de best mulig skal kunne jobbe med tematikken.

Oppsummering og fremtid

RVTS Øst har vært en viktig bidragsyter for å sette barn og unges seksuelle utvikling på dagsorden i vår region de siste årene. Gjennom ulike arrangementer har vi gitt fenomenforståelse og kunnskap om avdekking av seksuelle overgrep til flere tusen fagpersoner. Ut fra tilbakemeldinger fra flere tjenester ser vi at vårt engasjement har vært en positiv faktor for at flere nå snakker med barn og ungdom om seksualitet i ulike sektorer som barnehager, skoler, friomsorgen, konfliktrådet og BUP. Nettverksbyggingen og informasjon om etablerte fagmiljøer har medført et økt samarbeid og en økt pågang til Statens Barnehus og deres konsultasjonsteam. Behandlingstilbudet til pasienter ved spesialisthelsetjenesten har blitt styrket og vi har sikret et mer geografisk likeverdig tilbud enn som det tidligere fremkom i NKVTS rapporten i 2016. Jeg har også blitt flinkere til å snakke om seksualitet uten å bli måtte bruke ord og begreper som ligger utenfor min komfortsone.

Selv om vi er fornøyde med resultatene av vår satsning så langt, ser vi at det er langt igjen før vi effektivt kan støtte en sunn seksuell utvikling hos barn og ungdom i Norge samt effektivt forebygge seksuelle overgrep mot barn og ungdom. For det første er det viktig at tematikken kommer inn på grunnutdanningene for de som skal jobbe med barn og ungdom. Vi har i samarbeid med Høgskolen i Østfold tatt skritt for å få dette til. For det andre må det jobbes frem verktøy som det er mulig å benytte i en norsk kontekst. Vi jobber nå med å utvikle verktøy til kriminalomsorgen, men ser også at vi nok vil ha behov for mindre og enklere verktøy som kan brukes både til kartlegging og oppfølging i tillegg til AIM protokollene som implementeres i spesialisthelsetjenesten. Vi ser også at det er et langsiktig prosjekt å implementere ny kunnskap til tjenesten. Dette krever veiledning, pågående kurs og ikke minst trening over tid, da kunnskap fort blir individualisert. Gjennom en videre, pågående og offensiv satsning vil vi jobbe mot å standardisere kunnskap. Målet er at organisasjonene i fremtiden vil ha en kultur som bærer seg selv, og som gjør at profesjonelle voksne kan bli gode sekundanter til barnas positive utvikling –  også seksuelt.

Av Christian Lunde-Hanssen