Samarbeidet mellom RVTS Øst og Akuttpsykiatrisk avdeling ved Ahus ble innledet høsten 2018. Initiativet til samarbeid kom fra fagrådgiver ved Akuttpsykiatrisk avdeling som ønsket undervisning om behandling av pasientgruppen med vedvarende suicidalitet. Akuttavdelingen hadde ønsker om å gjøre noe med personalets kunnskap og holdninger til denne pasientgruppen.

RVTS Østs todagerskurs Behandling av vedvarende suicidalitet (2018) markerte oppstarten på prosjektet. Undervisningen ble gjennomført av spesialrådgivere ved RVTS Øst i samarbeid med spesialrådgiver ved Lovisenberg sykehus. Kurset besto av en integrasjon av psykoanalytisk og dialektisk atferdsterapeutisk tilnærming, og omhandlet forståelsesmodeller om vedvarende suicidalitet og typiske utfordringer i behandlingen. Både behandlere og miljøpersonalet var invitert til kurset, men det var hovedsakelig behandlere som deltok.

Kursets målsetning var å bidra til økt refleksjon rundt pasienter med vedvarende suicidalitet. Teori og modeller ble benyttet til å gi deltakerne bedre fenomenforståelse og større bevissthet på egne reaksjoner i arbeidet med denne pasientgruppen. Et sentralt element i kurset var Marta Starks refleksjonsmodell (Stark, 2000). Modellen vektlegger refleksjon med basis i ulike perspektiver; den objektive posisjon (hva tenker jeg om denne saken ut fra det jeg vet fra teori som jeg har tilegnet meg gjennom utdanning eller kurs), den subjektive posisjonen (hvordan er det å være meg når jeg jobber med denne pasienten) og den empatiske posisjonen (hvordan er det å være denne pasienten). Modellen bidrar til å øke mentaliseringsevnen som igjen kan gjøre noe med behandlerens holdninger, i dette tilfellet overfor pasienter med vedvarende suicidalitetsproblematikk.

Implementering av refleksjonsmodell gjennom veiledning
Våren 2019 markerte neste fase av prosjektet. Fokus var på implementering av Marta Starks modell og vi valgte veiledningen for miljøpersonalet som primær arena. Vi valgte å kombinere undervisning og trening på Marta Starks modell med en reflekterende temaramme (Andersen 88). Veiledningen ble først innledet av en teoretisk presentasjon av modellen, intervju av personene som hadde forberedt problemstillingen til veiledningen (problemeier), refleksjon fra teamet, etter intervju av problemeier samt en felles refleksjon rundt saken og modellen. Vi utviklet en manual for denne veiledningen, og lærte opp fire ressurspersoner fra akuttavdelingen til å kunne drive disse veiledningsgruppene videre. Gruppene skal være en del av avdelingens faste tilbud fremover. Metodikken skal også kunne benyttes ad hoc i seksjonene når det er behov for veiledning og spesielt fokus på samarbeid om vanskelige saker.

Dagskurs for miljøpersonalet
I veiledningsgruppene fikk vi inntrykk av at miljøpersonalets kunnskap om behandling av pasienter med vedvarende suicidalitet var begrenset. Dette til tross for at avdelingen hadde gjennomført kurs i november 2018. Mange fra miljøpersonalet hadde ikke deltatt på kurset, og tilbakemelding fra flere var også at kursets teoretiske vinkling gjorde det vanskelig å benytte i den miljøterapeutiske hverdagen. Med utgangspunkt i dette besluttet vi å gjennomføre en ny runde med undervisning for miljøpersonalet, denne gang skreddersydd i forhold til akuttavdelingens rammer og miljøpersonalets arbeidsoppgaver. Innholdet i undervisningen ble utviklet i samarbeid mellom personer fra miljøpersonalet, ledergruppen og behandlere ved Akuttpsykiatrisk avdeling samt spesialrådgivere ved RVTS Øst.

Undervisningen består av 7 moduler:
Modul 1 dekker fenomenforståelse, modul 2 kartlegging av funksjon ved hjelp av kjedeanalyse, modul 3 den tredelte hjernen og toleransevinduet, modul 4 makroregulering, modul 5 relasjonell regulering, validering, selvregulering og selvivaretakelse, modul 6 sansemotorisk regulering, modul 7 Marta Starks refleksjonsmodell og struktur på lokale veiledningsgrupper.

Undervisningen gjennomføres i januar 2020, er av en dags varighet, og vil gjentas tre ganger for å sikre at alt fast ansatt miljøpersonale har anledning til å delta. Ressurspersonene skal gjennomføre undervisningen og modulene skal gjentas enkeltvis i seksjonenes internundervisning for å sikre ytterligere arbeid med stoffet.

Trening på ferdigheter i SIM senter
For best mulig overføring av kunnskap til praksis, legger vi vekt på at dagskurset skal være så konkret og ferdighetsbasert som mulig. I tillegg har vi valgt ut kjerneelementer som skal trenes på i sykehusets simuleringssenter.

Her kommer vi spesielt til å trene på kjedeanalyse, vurdering av pasientens aktiveringsnivå gjennom bruk av toleransevindumodellen, regulering av over og underaktivering gjennom sansemotoriske teknikker samt bruk av validerende kommunikasjon.

Det legges til rette for at samtlige fast ansatte miljøpersonell skal delta i simuleringstreningen.

Implementeringsstøtte/ledergruppeutvikling
Parallelt med kontinuering veiledning, dagskurs for miljøpersonale og SIM-trening, gjennomføres implementeringsstøtte for lederne i avdelingen. Dette blir en del av et større arbeid med ledergruppeutvikling som har til hensikt å styrke ledergruppens kompetanse i å lede utviklings- og kvalitetsforbedringsarbeid. Målsetning med dette er bedre implementering av kunnskap generelt og spesielt for prosjekt om vedvarende suicidalitet gjennom økt bevissthet rundt betydning av implementering.   

Evaluering
Prosjektet skal evalueres gjennom fokusgruppeintervjuer med ledere og miljøpersonalet høsten 2020.

Hva har vært idéene i dette prosjektet?

Respekt for tjenestens oppdrag, rammer og behov. Tett dialog, samskaping og omsetting av kunnskap til praksis.

Akuttpsykiatrisk avdeling preges av stort tempo, mye krisehåndtering og korte behandlingsopphold, men samtidig av en mulighet og sterk motivasjon for å gjøre et godt arbeid for svært utsatte pasientgrupper. Innenfor slike rammer kan det være vanskelig å fokusere på, og holde fast ved, utviklingsarbeid. Med utgangspunkt i disse rammene har vi lagt vekt på at undervisning skal være avgrenset, effektiv og målrettet, og spesielt tilpasset akuttavdelingenes rammer og behov. Derfor har vi samarbeidet med avdelingens ledelse og egne ressurspersoner om å skreddersy det faglige innholdet slik at det er relevant og lett å bruke i det daglige arbeidet i avdelingen. Vi har lagt opp undervisningen slik at det skal bli enkelt å omsette kunnskap til praksis. Våre virkemidler her har vært konkret og ferdighetsbasert undervisning samt definering av kjerneelementer for videre trening i simuleringssenter. For å ikke legge til nye møter og krav i en travel hverdag har vi benyttet oss av allerede eksisterende arenaer og tidspunkt som fast internundervisning, veiledning og simuleringstrening.

Styrke tjenestens egne ressurser og forankre prosjektet i ledelsen

Vi har lagt vekt på opplæring av lokale ressurspersoner som selv kan undervise om temaet og fortsette veiledning og utvikling på området etter at prosjektperioden er over. Dyktige fagpersoner i avdelingen har vært med på å skape innholdet i undervisningen, drive veiledningsgruppene, undervise personalet og har fått et eget eierskap til kompetansen. Sammen med styrking av ledernes implementeringskompetanse tenker vi dette er den beste forutsetningen for at kompetansen skal fortsette å leve i organisasjonen etter at RVTS Østs oppdrag er avsluttet.

Av Hilde Pentzen og Synøve Wiig

Referanser:

Andersen -88 i Reichelt S., Skjerve J.: The reflecting team model used for clinical group supervision without client present. I Journal of Marital and familiy therapy, April 2013, Vol 39.

Stark, M. (2000). Modes of therapeutic action. Enhancement of knowledge, provision of  experience, and engagement in relationship. Northvale, NJ: Jason Aronson.