Nasjonal krisesenterkonferanse: strømming er kommet for å bli!

Hvordan planlegge og gjennomføre en konferanse for landets krisesentre, midt i en eskalerende og uforutsigbar smittesituasjon?

Ved starten av pandemien ble krisesentrene definert som samfunnskritisk virksomhet som skulle holde åpent selv ved nedstengning. Hvordan skulle vi løse oppdraget med å samle alle krisesenteransatte i Oslo for den årlige nasjonal konferansen, midt i en eskalerende smittesituasjon?

I 2011 etablerte Bufdir den nasjonale krisesenterkonferansen som et årlig møtepunkt, og inntrykket vårt er at konferansen er en kjærkommen anledning for krisesenteransatte til å samles, få kompetanse og utveksle erfaringer med hverandre. RVTSene har som oppdrag å organisere konferansen sammen, med RVTS Øst som ansvarlig. Hvert år blir tema for konferansen bestemt etter innspill fra krisesentrene i dialog med Bufdir, og i 2020 var ønsket Seksuell vold som tema. Dette inkluderte voldtekt, seksuell vold i parforhold, gode møter med skeive utsatte, seksuell vold og menneskehandel, digital vold samt hva som rammes av straffeloven.

Krisesenteret er et tilbud til dem som er utsatt for vold eller overgrep fra en partner, familie eller andre de har et nært forhold til. Sentrene tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn. I 2010 ble tilbudet lovfestet i Lov om kommunale krisesentertilbod. Tilbudet gikk fra å være et ildsjel-basert tilbud til kvinner, til å bli et tilbud kommunene har plikt til å gi både kvinner, menn og barn

Samfunnskritisk virksomhet
Ved starten av pandemien ble krisesentrene definert som samfunnskritisk virksomhet som skulle holde åpent selv under lock-down. I april laget NKVTS og RVTS Øst en spørreundersøkelse til alle krisesentrene om belastningene og behovene som dukket opp. Undersøkelsen ble gjentatt under oppmykningen i juni. Resultatene forelå medio september, og er rapportert til sentrene og relevante direktorater. Under lock-down opplevde 56 % av krisesentrene at antallet henvendelser til sentrene gikk ned. I perioden med oppmykning av smitteverntiltak, rapporterer flertallet av sentrene om en økning av henvendelser sammenlignet med perioden med de strenge smitteverntiltakene. Men det er store variasjoner mellom sentrene, og økningen ser først og fremst ut til å gjelde dagbrukerne. De fleste krisesentrene rapporterer om et uendret voldsbilde sammenlignet med situasjonen før pandemien. Imidlertid erfarer rundt en tredjedel av krisesentrene at voldsutøvere bruker viruset og smitteverntiltakene som del av voldsutøvelsen.

Ikke kun snakke til kamera
Som tidligere, skulle konferansen holdes på Hotell Opera den 27. og 28.oktober 2020. Men hvordan skulle vi gjennomføre konferansen nå med redusert antall deltakere? Konferansen har alltid hatt for få plasser sammenlignet med hvor mange som ønsker å delta. I år skulle det bli enda færre!  Vi fikk ideer om streaming, i stedet for å ha deltakerne samlet på et hotell, men foredragsholdere ga tilbakemelding at de ønsker tilhørere i salen når de skulle holde sin presentasjon. De ønsket ikke å bare snakke til et kamera, eller i en tom sal. Det ville ikke gi noe energi. For ansatte ved krisesentrene har det alltid vært viktig med muligheten til å møte andre krisesenteransatte, for å diskutere aktuelle temaer og å utveksle erfaringer krisesentrene imellom.  Samtidig som korona og smitteverntiltakene endret seg. Hvordan kunne vi imøtekomme alles behov? Og hva kunne vi gjøre når alt var så usikkert?

Uforutsigbar situasjon
Vi landet etter hvert på en delt løsning med deltakere fysisk til stede, og strømming av konferansen til resten av deltakerne. Strømmeselskap ble leid inn, konferansier kom på plass og programmet for konferansen begynte å ta form. Vi bestemte oss for å holde oss til smitteverntiltakene myndighetene hadde bestemt på det tidspunktet vi planla konferansen: maks 50 deltakere fysisk til stede. Vi kunne jo ikke forutse hvor mange deltakere det var lov å ha når selve konferansen skulle gå av stabelen: det var tross alt en stund til – planlegging på våren, og avvikling i oktober. Etter sjekk med hotellet om hvor mange deltakere de kunne betjene innenfor smitteverntiltakene fikk vi bekreftet at vi var godt innenfor. Maks 80 kunne vi hatt!

Siden dette var en ny og uforutsigbar situasjon for alle, måtte vi i invitasjonen til konferansen ta forbehold om endringer i antall som kunne møtes. Ingen visste hvordan smittesituasjonen ville være i oktober.

Gjennomførte med få i salen
Da konferansen nærmet seg hadde vi 50 påmeldte til den fysiske delen av konferansen. Koronasituasjonen endret seg og reiserådene, og anbefalingene fra myndighetene var skjerpende. Avmeldingen begynte å tikke inn og vi ble bekymret for at det ikke ville være noen til stede i salen til slutt. Hvem skulle foredragsholderne snakke til da, og hvordan skulle vi forholde oss til hotellet som vi hadde bestilt til så mange?

Heldigvis bestemte vi oss for å gjennomføre konferansen som planlagt, selv med få deltakere. Resultatet ble 35 personer i salen som holdt to meters avstand. Via strømming fra hele landet fulgte 120 påloggede med, og konferansen må sies å være vellykket, og utrolig viktig, i en tid hvor vi vet at krisesentrene er viktigere enn noen gang. Vi har fått gode tilbakemeldinger, så vi kan nok konkludere med at strømming er kommet for å bli.

Mary Vold, spesialrådgiver RVTS Øst